Utslipp fra trafikk i Tromsø

Atlanten_solHafenstrom har bidratt i prosjektet “Utslippsberegninger fra trafikk i Tromsø” som har utredet potensialet for reduksjoner i lokale utslipp fram mot 2030 og 2050. Rapporten viser at utslipp fra veitrafikk er en utfordring for Tromsø. Framskrivningene viser at utslippene sannsynligvis vil fortsette å være høye. Hvor høye er avhengig av hvilke tiltak som settes inn.

Utslippsstatus i Tromsø – I Tromsø i 2014 ble det sluppet ut mer enn 300 000 tonn CO2-ekvivalenter, ca. 815 tonn nitrogenoksider og ca.152 tonn partikler. Veitrafikk stod for de klart største utslippene av klimagasser og partikler. Sjøtransport
genererte omtrent like store utslipp av nitrogenoksider som veitransport. Fiskefartøy hadde vesentlig høyere utslipp av alle utslippskomponenter enn de andre fartøyskategoriene innen sjøtransport. Beregninger viser at de totale kostnadene for direkte
utslipp er ca. 466 millioner kroner. De indirekte utslippene, som skjer andre steder enn i Tromsø, er mindre enn de direkte utslippene for klimagasser og nitrogenoksider, men langt større for partikler. For partikler og nitrogenoksider er imidlertid nærhet til utslippskilden viktig. Mengden klimagasser er altså langt større enn mengden nitrogenoksider eller svevestøv.

Lokale utslipp er knyttet tett opp til samfunnsutviklingen Befolkningsmengden i Tromsø har økt jevnt og trutt de siste tretti årene. Det samme har antall personbiler. Det er avgjørende å gjøre alternativene til dagens personbiler, så som kollektive transportmidler, sykkel og gange, konkurransedyktige.

Konsekvenser – Det er vanskelig å sammenligne utslipp av ulike komponenter. Er det for eksempel verre å slippe ut 20 tonn CO2 enn 90 kg partikler? Det avhenger av hvilke konsekvenser utslippene har. Utslipp av partikler og nitrogenoksider har lokale effekter og påvirker helsetilstanden til menneskene som eksponeres for utslippene. Hvor viktig det er å unngå utslipp henger da sammen med hvor alvorlige helseeffektene er og hvor mange mennesker som blir berørt. Trafikkrelatert luftforurensning forårsaker et stadig voksende helseproblem. Personer med luftveissykdommer og hjerte-kar-sykdommer er spesielt følsomme. Forekomsten av astma øker, særlig blant barn og unge. Nitrogenoksider kan også gi effekter på regionalt
nivå, i form av forsuring og overgjødsling. Klimagasser gir effekter på globalt nivå og utslipp i Tromsø kan ha betydning for eksempel økning i malariatilfeller i en helt annen del av verden. Også trafikkstøy forårsaker helseplager. Kildene til støy fra bilen er lyden fra motoren, kraftoverføringen, eksosen og vindstøyen. Trafikkstøy utgjør omtrent 80 prosent av all plagsom utendørsstøy. Støy kan føre til både til søvnplager og stress. Begge deler påvirker menneskers immunforsvar og er dermed potensielt også en risiko for kreft og andre sykdommer.

Scenarier mot 2050 viser vei til mulige tiltak. Fossilfritt sentrum – Sentrum av Tromsø er stengt for fossildrevne personbiler. Færre parkeringsplasser i sentrum – Parkeringsplasser i sentrum er fjernet for å gjøre det mindre attraktivt å bruke personbil.
50% høyning av drivstoffavgiftBompengering rundt Tromsøya – Det er satt opp en bompengering rundt Tromsøya slik at man må betale for å komme til og fra. Dobling av sykkelandel – Antall syklende er doblet mellom 2015 og 2030. De nye syklende har tidligere vært bilførere og busspassasjerer. Relativt antall syklende holder seg til 2050. 12 døgnhvileplasser for tungtrafikk – Det er fullt belegg på plassene hele året og de erstatter turer til Ramsfjorden og Nordkjosbotn. Klimavennlig personbilpark – Det er innført insentiver for en mer klimavennlig bilpark, med innføring av biodrivstoff og elektriske kjøretøy. Klimavennlig kollektivpark – Det er gradvis innført mer klimavennlige kollektivmidler med innføring av biodrivstoff og elektriske
kjøretøy. Alle busser er skiftet ut. Fortetting rundt knutepunkter – Tromsø utvikles med tre sentrumsknutepunkter og seks knutepunkter i områdene rundt. Landstrøm til skip – Hurtigruten og mellomstore passasjerskip knyttes til landstrøm ved Prostneset og i Breivika. Trålere knyttes til landstrøm ved Tromsøterminalen, Tromsø Bunkerdepot, Krämer Brygge, Lanesterminalen og i Tromsdalen. Elektriske og/eller batteridrevne hurtigbåter og ferger, samt fiskefartøy – Det er antatt at alle skip som kan ta landstrøm, også kan bruke elektrisk kraft til å komme ut og inn av Tromsøysundet.

Noen hovedpunkter fra rapporten er skissert under. Hele rapporten kan lastes ned her

Tromsø skal gå forlengs inn i framtiden – Framskrivninger av transportrelaterte utslipp viser at utslipp av klimagasser og partikler mest sannsynlig vil øke dersom det ikke iverksettes målrettede tiltak. Utslipp av nitrogenoksider synes å gå tilbake som følge av teknologiske endringer, men det har vært flere eksempler på at virkelige reduksjoner ikke har vært like store som i laboratoriet. Det kanskje viktigste resultatet fra tiltaksanalysen er at ingen enkeltstående tiltak vil kunne løse alle utslippsproblemer. Noen tiltak vil ha stor effekt på utslipp av klimagasser, mens andre har større effekt på utslipp av nitrogenoksider. Man er nødt til å koble mange ulike tiltak på land og sjø for å få utslippsreduksjoner som virkelig monner. Et
utslippsfritt transportsystem vil være utopi når persontransporten er bilbasert. Fullstendig innføring av elektrisk drevne personbiler gir størst utslippsreduksjoner – Av alle scenarioene som presenteres i rapporten, er det en fullstendig innføring av elektrisk drevne personbiler som vil gi størst utslippsreduksjoner. Et elbasert transportsystem vil likevel generere direkte partikkelutslipp som følge av veislitasje, uansett hvor ren motorteknologien blir. Det vil også medføre indirekte utslipp, avhengig av
hvordan elektrisiteten produseres.

Elektrisk sjøtransport – Sjøtransport står for et betydelig bidrag til utslipp av nitrogenoksider. Dette kan reduseres ved overgang til elektrisk framdrift, og ikke minst ved bruk av elektrisitet i havn. Fiskefartøy er den kategorien innen sjøtransport som står for størst drivstofforbruk og størst utslipp.

Styrke areal- og transportomleggingen – Tromsø kommune har en nøkkelrolle knyttet til endringer av transportsystemet, i kraft av å være planmyndighet, eier av infrastruktur og bygninger, og som innkjøper av varer og tjenester. Ved en mer kompakt by- og tettstedsutvikling kan utslipp reduseres gjennom bedre organiserte personreiser. Dette er en forutsetning for mer omfattende tiltak som overgang fra personbiler til kollektiv transport og sykkel og gange. En bedre og billigere kollektivtransport gir imidlertid ikke de store reduksjonene i CO2-utslipp. Utslippshensyn må tillegges vesentlig større vekt i areal- og transportplanleggingen.

Reduksjon av utslipp av klimagasser og forurensning har positive effekter på både helse og miljø – Hvis Tromsø skal komme både klimagassutslipp og lokal forurensning til livs, må bilparken og teknologien følge med på denne omstillingen. Reduksjon i antall personbilkilometer og overgang fra bensin- og dieselbiler til el-, hydrogen- og hybridbiler gir samtidig reduserte utslipp av NOx og svevestøv. Redusert transportvekst i Tromsø gir også mindre støy, mindre kø, mindre trengsel, og økt trivsel, og det reduserer behovet for transportkapasitet. Det er grunn til å anta at de økonomiske besparelsene vil kunne være betydelige dersom virkemidlene blir effektivt utformet.

Bedret luftkvalitet og mindre støy gir bedre helse!

Færre biler gir mindre kø og trengsel!

Økt trivsel!

Reduserte kostnader forbundet med utbygging av
transportkapasitet = sparte penger!

Bra for omdømmet til Tromsø kommune!